Next:
Contents
Contents
Innledning
Hva er kvantefeltteorien?
Innledning
Historisk oversikt
Den kvantemekaniske revolusjonen (1900-27)
1. Kvantestatistikk.
2. Den statistiske tolkningen.
3. Uskarphetsrelasjonen.
Kvanteelektrodynamikk
1. Positronet.
2. Elektronets selvenergi.
3. Vakuumpolarisasjon.
Sterke og svake vekselvirkninger
Kvantefeltteorien får ny tillit
Kvantefeltteoriens fysiske grunnbegreper
Felt og Lagrangetetthet. Symmetrier i klassisk fysikk
1. Romtranslasjon.
2. Tidstranslasjon.
3. Rotasjon.
4. Relativistisk invarians.
Tilstander og operatorer i kvantemekanikken
Transformasjoner og symmetrier
Identiske partikler
Vekselvirkninger
Veiintegralformalismen
Fysikk og filosofi
Dagliglivets primære begrepsapparat
Ting, rom og tid
Aktivitet og forandring
Materie og krefter, fysikk og naturfilosofi
.
.
.
Fundamentalfysikkens forskningsprogram
.
.
Reduksjon, korrespondanse og komplementaritet
Instrumentalisme og positivisme
Kritikk av kvantefeltteorien
En etterpåklok betraktning av Newtonsk fysikk
Hva er kvantefeltteoriens greier?
Feynmantolkningen
Etertolkningen
Latenstolkninger
1. Heisenbergs versjon.
2. Margenaus versjon.
S-matrisetolkningen
Hva er en partikkel?
Påkledte og nakne partikler
Identitetsproblemet
Et nytt blikk på materie- og kraftfunksjonene
Materie.
Ting.
Krefter.
Fremtidsutsikter
Hvor står kvantefeltteorien i dag?
1. Nye teoridannelser.
2. Den eksperimentelle situasjonen.
3. Ikke-perturbativ QCD m.m.
4. Møtet mellom partikkelfysikk og kosmologi.
Kvantefeltteoriens muligheter og begrensninger
Teorier om alt
Hva er en `teori om alt'?
Forslag til teorier
1. Kvantegravitasjon.
2. Superstrenger.
3. Tilfeldig dynamikk.
Kritikk av teorier om alt
Fysikkens fremtid og interesse
Bibliography
About this document ...
Jon Ivar Skullerud
1999-02-12
