next up previous
Next: Erkjennelse Up: Men er det Previous: Flinke Hans

Morgans kanon og andre kriterier

I mange tilfeller er det god grunn til å være skeptisk til beretninger om dyrs intelligens, og man bør aktivt søke alternative forklaringer. I enkelte tilfelle vil omtrent enhver alternativ forklaring, uansett hvor komplisert, være å foretrekke. Dermed er det nødvendig med kriterier, utenom selve observasjonen, for å avgjøre hva man kan godta.

Det tradisjonelle instrumentet her er Morgans kanon, som i sin opprinnelige formulering [30] lyder:

In no case may we interpret an action as the outcome of the exercise of a higher psychical faculty, if it can be interpreted as the outcome of one which stands lower on the psychological scale.

Denne har gjerne blitt ansett som en variant av Occams barberkniv, velegnet til å skjære bort alle mentalistiske begreper fra dyreforskning. Bortsett fra at tolkningen av den er uklar (se [49]), og at de senere behavioristiske utlegningene etter alt å dømme ikke er helt i samsvar med Morgans opprinnelige intensjoner (se [40]), er gyldigheten av denne som en generell regel tvilsom. Vi står nemlig overfor to motstridende interesser: Den ene er de tradisjonelle vitenskapelige dydene, som enkelhet, unngå unødige antakelser, osv., som Morgans kanon er et uttrykk for. Den andre er å forklare eller gjøre rede for kontinuiteten med mennesket, noe som ansporer til `inflatoriske' beskrivelser: Dersom den ikke har gode grunner til det motsatte, skal en anta at dyr har de samme evner som mennesker.

For å få til en rimelig balanse mellom disse to interessene, er det nødvendig å se på mentale egenskaper i et evolusjonært perspektiv. Det avgjørende spørsmålet blir hvor i utviklingen de forskjellige mentale evner oppstår. Det er ikke rimelig å anta at de alle sammen ved et trylleslag oppstår i overgangen fra hominid til menneske, heller ikke at de finnes i fullt monn hos alle levende vesener, eller endog i all materie (panpsykisme). Som et hjelpemiddel her, bør en spørre etter de mentale prosessenes funksjon.

Den biologiske funksjonen til persepsjon, sult og seksualdrift er åpenbar. Dette kan imidlertid virke mer tilslørende enn opplysende - funksjonen er like åpenbar for amøben som for løven. Likevel vil de fleste av oss være tilbakeholdne med å tillegge amøben perseptuell bevissthet eller oppmerksomhet. Hva er det som mangler? Et tentativt svar er at utviklingen av oppmerksomhet er en utvikling av frihet, i betydningen mulighet til å reagere adekvat og differensiert også på uvante eller uforutsette situasjoner. Det som mangler ved amøben er ikke at den er mangelfullt tilpasset sitt miljø, men at det er for godt tilpasset. Reaksjonsmønstrene blir rigidegif - men så lenge dyret ikke forlater sitt naturlige miljø, spiller dette ingen rolle. Med denne innfallsvinkelen kan en si at frihet utfoldes i dyreverden ved at en går over fra å reagere `automatisk' på indre eller ytre tilstander til å `velge' mellom ulike reaksjonsmønstre. 

Sult, f.eks., har ingen funksjon for en livsform som bestandig søker etter mat, eller som aldri trenger å søke spesielt intensivt, slik at den må forandre sitt aktivitetsmønster når det er fare for matmangel. Derav følger ikke at f.eks. planteetende pattedyr som lever i overflod mangler evnen til sult, ettersom de for det første er etterkommere av dyr som har kunnet sulte og for det andre stort sett er seg bevisst hva de gjør. For et dyr med fleksible handlingsmønstre er sult et signal om at det bør begynne å se etter mat, dersom det ikke har noe annet veldig viktig å gjøre. Tilsvarende resonnementer kan gjennomføres for persepsjon, frykt, omsorg osv. Handlingsintensjoner går jeg nærmere inn på i avsnitt gif. I alle disse tilfellene er det et samspill av atferdskriterier, kjennskap til dyrets øvrige bevissthet og funksjonelle og fylogenetiske kriterier som gjør oss i stand til (i en viss utstrekning) å kjenne sinnstilstandene.

En kan også argumentere for at den viss kompleksitet i det nevrale nettverk er en nødvendig forutsetning for bevissthet. Spesielt følger dette av et konneksjonistisk syn på mentale tilstanders fysikalske basis. Man kan også regne med at jo større mengde informasjon om omgivelsene og seg selv et dyr er i besittelse av, behandler og benytter, desto rimeligere er det at en del av dette er potensielt bevisst, og at dyret handler bevisst. Amøben, som et encellet dyr, og insekter, som `ganglia on legs', blir dermed utelukket fra å ha bevissthet. Man kan videre undersøke hva som kreves for å ha begreper, kategorier, emosjoner osv. av ulike slag.



next up previous
Next: Erkjennelse Up: Men er det Previous: Flinke Hans



Jon Ivar Skullerud
Tue May 23 14:15:42 BST 1995