...selv.
Jeg bruker betegnelsen andre dyr, ettersom dyr, dersom det skal forstås som en naturlig type, nødvendigvis må innbefatte mennesker. Begrepet dyr, brukt på en slik måte at det ekskluderer mennesket, må forstås som analogt til begrepet utlendinger - som bare er kjennetegnet ved at de er mennesker som ikke er nordmenn, ikke ved noen felles egenskaper som nordmenn ikke deler.
...ganger,
Dennett gir i [9] eksempler på hvordan `anekdotisk evidens' kan være vitenskapelig verdifull.
...`panglossisk'
Dr.\ Pangloss er Leibniz-karikaturen i Voltaires Candide. R.Lewontin og S.J.Gould har tatt i bruk termen `panglossisk' for å karakterisere den adaptasjonistiske posisjonen i biologien, som ser bort fra ikke-adaptive trekk ved evolusjonen.
...utviklingshistorien?
Dette kan få konsekvenser for muligheten til å snakke om `fornuft' og `språk' hos f.eks. spekkhoggere, og for vår vurdering av disse som moralske og erkjennende vesener. Et mer ekstremt eksempel er et vesen fra en fremmed planet, som tilsynelatende opptrer intelligent og fornuftig i de fleste sammenhenger. En klassisk science fiction-idé er problemet med å avgjøre om dette er en robot eller et virkelig fornuftig, levende vesen.
...verden.
Dette problemet er også illustrert i to serier som har vært sendt i NRK den siste tida - Viljen til liv og Dyriske sanser. Filmskaperne har sikkert gjort et best mulig arbeid for å prøve å fremstille hvordan dyrene ser oss og verden, men resultatet blir naturligvis lite realistisk.
...Churchland.
Disse to posisjonene er klart forskjellige - behaviorisme impliserer ikke reduksjonistisk fysikalisme; snarere tvert imot. En reinhekla behaviorist vil være skeptisk til alle forsøk på å gå bak atferden for å finne årsaker, det være seg fysiske eller mentale.
...filosofi.
Nagel vil ikke identifisere seg fullstendig med fenomenologien, men hans sympatier ser ut til å kunne helle i den retning.
...teoridannelse.
Dette skillet er tvilsomt eller problematisk også i mer rent deskriptive disipliner, som bl.a. Kuhn og Feyerabend påpeker, men her lar det seg i hvert fall i praksis etablere.
...gjøre.
Man eliminerer dermed både bevisst svindel og en del andre typer misforståelser. Problemer av denne typen er forøvrig et av hovedankepunktene mot parapsykologisk forskning.
...rigide
Rigiditeten til insekter har enhver erfart som har forsøkt å slippe en flue ut av et vindu: Den er ute av stand til å lære at den ikke kommer gjennom (det usynlige) glasset.
...annet
Et slikt begrep om kunnskap har i den senere tid blitt aktuelt også av helt andre grunner; se f.eks. [13,14].
...denne.
Jerome Bruner [6] kaller de primitive skjemata `affektive kategorier' og deres signifikans `affektiv mening'. Dette viser til at disse er forløpere for kategorier i egentlig forstand, men de tilhører likevel et distinkt lavere trinn.
...forhold.
Det er også i overensstemmelse med idealet om omgivelsene som verden sett fra alle mulige perspektiver - med en rikere erkjennelse nærmer en seg dette idealet.
...intelligens.
Det siste kan man være skeptisk til verdien av - er generell intelligens overhodet slikt som kan knyttes til én fenotyp, eller er det bare et begrep som knytter sammen en mengde evner som vi verdsetter eller finner nyttige? Jerison har forøvrig selv en idiosynkratisk holdning.
...livsverdener.
Jerison sier - i Kantiansk-Uexküllsk ånd - at hjernen i sin erkjennelsesprosess skaper en virkelig verden.
...dem.
Wittgensteins utsagn: `Viss en løve kunne tale, kunne vi ikke forstå den,' ville i så fall også være malplassert, fordi selve den prinsipielle muligheten for å tale ikke er til stede. Jeg kan også gi en innrømmelse til Churchland her: Selv om jeg anser `folk psychology' for å være sann hos mennesker av den grunn at den eksisterer - den er pragmatisk eller evolusjonært bekreftet - behøver den ikke å gjelde for delfiner, som også kan organisere sine egne sinnstilstander på et helt forskjellig vis.
...motparten,
Jeg sjalter altså ut ubevisst bedrag og selvbedrag, bortsett fra den freudianske varianten.
...autonomi.
Sartre ville, siden han benekter at det finnes noe slikt som menneskets natur, titulert det som en form for `ond tro' - vi skyver fra oss ansvaret for våre handlinger ved å gjøre oss selv til `ting'.
...natur?
Dette argumentet har jeg fra Mary Midgley: Freedom and Heredity, i [28, kap.2,] og [27, kap.9,].
...grunnen.
Dermed kan en hevde at Kants autonomibegrep er mindre radikalt enn Sartres - for Sartre er det like galt at vi skal være slaver av fornuften som av noen annen del av vår natur. Han forkaster diskurstvang.
...sammen.
Mary Midgley argumenterer for denne oppfatningen av fornuften i The Objection to Systematic Humbug, i [28]. Jeg vet ikke hvor rett hun gjør i å tillegge Kant det synet hun argumenterer for. Hos Kant bearbeider fornuften nettopp ikke et moralsk materiale, men er selv kilden til all moral.
...egalitært.
Tilsynelatende for egalitært - det følger at HIV-viruset har like stor `rett' til å realisere sitt telos som det mennesket har. Å snakke om rettigheter i denne forbindelsen er imidlertid en kategorifeil og en avsporing.
...sikkerhet.
Rasjonell egoisme kan være bedre enn mange andre slags handlinger eller motiver, men i seg selv er det moralsk irrelevant.
...uholdbar.
Se Mary Midgley [28, kap.9,] for en nærmere redegjørelse for dette.
...gjør.
Forvirringen her bunner også tildels i en uheldig oversettelse. Jfr. Haga [16, s.198,].
...godt.
`Irrasjonell', destruktiv atferd kommer på sida av dette skillet; man kan ikke konstruere det som noen enkel motsetning til moralske former for atferd. Det vil bli for mye å gå skikkelig inn på dette her.
...selv,
Dette kan forsvares både ut fra det faktum at jeg har plikter og ansvar overfor meg selv, ikke bare overfor andre, og ut fra en sterk variant av kosmos-tesen eller tesen om at tingene delvis er definert ut fra sine relasjoner til andre ting: Ved å ta alvorlig hensyn til meg selv og realisere min egen natur, har jeg automatisk tatt hensyn til hele resten av verden. Spinoza ser ut til å stå på dette standpunktet.
...regler.
Det første innebærer 1. ordens intensjonalitet - bevissthet om sine handlinger som realisering av sine intensjoner: Hvordan kan jeg best oppnå både X og Y? Det andre innebærer 2. ordens intensjonalitet - bevissthet om sine egne intensjoner: Vilke av mine ønsker er viktige, og vilke er det ikke?
...her.
En lesverdig innføring i dette varierte landskap gir Barash i [2, kap.5,].
...nisje.
Dette betyr ikke at de er definert inn i en spesiell rolle i det sosiale systemet; pattedyr og fugler er generalister, i motsetning til sosiale insekter. Her skiller sosialitet seg fra økologi.
...art.
Det kan også være tilfelle at vi i selve beskrivelsen av fenomenene projiserer et bestemt menneskelig, f.eks.\ patriarkalsk, verdisystem på dyrene. Jfr. Clark [7, spes. s.88ff,].
...OK.
Ved å nekte å ta de direkte årsakene i betraktning, kan man riktignok komme til å identifisere fenomener feil. Dette kommer jeg tilbake til under behandlingen av altruisme - her er det av mindre betydning.
...der.
Dette må ikke forstås som et primitivistisk krav om å vende tilbake til denne livsformen. Det kan derimot tenkes at industrisamfunnet må omformes radikalt fordi det er i grunnleggende strid med menneskets natur - mennesket kan ikke leve i det som menneske.
...misforståelsen,
Studiet av `altruisme' i sosiobiologisk forstand er naturligvis fremdeles legitimt, men det mister en del av sin direkte filosofiske interesse og moralske relevans.
...det.
Man kan vente en differensiering til fordel for den aller nærmeste slekten, som man kjenner godt - men så har vi også et spesielt ansvar for våre nærmeste!
...sinnsbevegelser.
Naturligvis, som jeg var inne på i avsnitt gif, er all vår erfaring gjennomsyret av mening, så det er knapt noe som er strengt nøytralt. De enkelte fenomenenes mening er imidlertid hentet først og fremst fra deres forbindelse med de primære livsaktiviteter, som er de primære bærere av mening.
...materie.
Det krever også et åpent, dynamisk univers, hvor det er forskjell på er og bør.
...nettverk.
Gjennom dette er også vår natur forandret, og læringen er ikke - og blir aldri - avsluttet.
...vurderinger.
Man kan ikke henvise til noe prinsipp om å maksimalisere den inklusive skikketheten, ettersom dette ikke har noe å gjøre med intensjonene i våre liv, bare med funksjonen til de forskjellige tilpasningene.

Jon Ivar Skullerud
Tue May 23 14:15:42 BST 1995