Det mest berømte eksemplet på fullstendig feiltolking av et dyrs atferd, er von Ostens hest Flinke Hans [34]. Denne hesten kunne etter sigende utføre et stort antall oppgaver som krever stor intelligens, såsom brøkregning og regning med desimaltall, veksle (tyske) penger, kjenne igjen noter og intervaller, stave tyske ord, i tillegg til at han forsto alle spørsmålene som ble stilt ham på tysk. Von Osten var selv overbevist om hestens evner, han turnerte med ham, og Hans svarte på spørsmål fra publikum og ga riktige svar også når eieren var fraværende. Så viste det seg at Hans faktisk gjorde noe helt annet: Han trampet med hoven som respons på ubevisste, nesten umerkelige ansiktsuttrykk (`tegn') hos publikum - tegn på at tilskueren forventet at Hans skulle trampe eller slutte å trampe. Når tilskuerne ikke visste svaret på oppgaven, nektet også Hans å svare.
Denne historien har gitt navn til en stor gruppe fenomener - under
fellesbetegnelsen Flinke Hans-fenomenet (heretter også kalt
Fenomenet) - som alle har til felles at dyret i virkeligheten gjør
noe fullstendig annet enn det vi med en antropomorf forståelse blir
forledet til å tro. Man begrenser gjerne betegnelsen til å dekke de
tilfeller der dyret mottar ubevisste tegn som `viser' hva det skal
gjøre.
Det kan likevel
ha svært mange former, noe som gjør det mulig å se Flinke Hans
omtrent overalt.
Jeg skal ikke gå inn på alle de forsøk som er gjort, spesielt i apespråkstudier, på å konstruere eksperimenter der muligheten for Flinke Hans-fenomener er eliminert. Jeg mener at dette i mange tilfeller er å skyte på feil mål. Poenget er nemlig ikke, slik jeg forstår det, hvorvidt Fenomenet teoretisk sett kan forekomme, men hvorvidt det faktisk forekommer - eller bedre: hva som faktisk skjer. Selv om dyret ikke gjør det vi først trodde, må man forklare hva det gjør. Og handlingen kan likevel involvere mer eller mindre komplekse kognitive prosesser. Flinke Hans kunne ikke regne, han reagerte på signaler fra publikum. Men hvorfor gjorde han det; hva var det han i egne øyne gjorde? Sannsynligvis trampet han med hoven på signal for å få en eller annen belønning. Det synes meg urimelig at det skulle være en ren refleks. Eller for å ta et annet eksempel: Dersom sjimpansene i språkeksperimentene ikke kommuniserer med hverandre og/eller med oss - hva gjør de da? Kanskje de leker? Og på en eller annen måte må de stadig holde rede på tegnene. å kun si at de kan ha mottatt noen ubevisste tegn, forklarer ingenting; det er ren obskurantisme. Først når man har en skisse til en alternativ forståelse, er det mulig å avgjøre hva som er mest rimelig. Og ganske ofte vil en enkel intensjonal forståelse vise seg langt rimeligere en en lang eller kompleks kjede av reflekser.
å skulle insistere på rigide rammer for eksperimenter for å eliminere alle muligheter for Flinke Hans-fenomener ville - selv om det mot formodning skulle være mulig - gjøre utforskning av visse typer mentale aktiviteter umulig i utgangspunktet. For enkelte aktiviteter, som lek og kommunikasjon, er uformelle rammer en forutsetning. Også menneskebarn lærer språk ved å ape etter sine foreldre eller andre mennesker, og når et barn ytrer sitt første ord (til stor jubel fra de stolte foreldre), er det snarere lek enn språk. Og lek, imitasjon og sosial omgang forblir et sentralt element i utviklingen av våre kognitive evner. Skulle vi da eliminere alt slikt i utforskningen av sjimpansenes eventuelle språkevner?