Et kvalitativt nytt trinn i organiseringen av livsverden er uekte aktivitet, som lek og bedrag. Dette innebærer at en ikke bare har kategorisert omverden, og således kan behandle den `distansert'; man kan også se sin egen aktivitet som gjenstand for kategorisering og refleksjon. Ikke bare blir den ytre verdens direkte, umiddelbare handlingssignifikans svekket, også den direkte betydningen av ens egne handlinger svekkes: En kan altså utføre en handling uten at den betyr det den vanligvis gjør, dvs. utføre den uten egentlig å utføre den. Denne falskheten er en viktig betingelse både for mange former for komplekst sosialt samspill, for symbolsk atferd og tenking, for internaliseringen av tenkingen, og for bevissthet om mentale tilstander. I forbindelse med det siste er det nyttig å skjelne mellom forskjellige nivåer av intensjonalitet: