next up previous
Next: Bedrag og høyere Up: Lek og bedrag Previous: Lek og bedrag

Lek og symbolsk aktivitet

Lek er en type aktivitet som utføres uten å konkluderes; den er en slags etterligning av en ordinær livsaktivitet eller deler av denne, men den skal, i motsetning til den ordinære aktiviteten, ikke frembringe noe: Den er ikke (direkte) koblet til livets øvrige aktiviteter. Lekens poeng er at den er poengløs - får den et poeng eller rasjonale utenfor seg selv, en bevisst funksjon eller hensikt i livet, går den over til å bli alvor og mister sitt poeng som lek. Lek skal nettopp være et område hvor livets alvor ikke gjelder - den skal være `isolert' og ha sitt poeng kun i sin egen utførelse. Dette betyr ikke at leken er meningsløs - som en etterligning av en ordinær aktivitet, bærer den med seg denne aktivitetens mening. Aktiviteten spilles altså ut og forstås, men under forståelse av at det ikke er alvor. Leken kan utføres alene eller sammen med andre. En langt mer finmasket analyse finnes i [29].

Lek finner en hos en hel del pattedyr- og fuglearter, spesielt hos unge individer. De fleste av oss kjenner kattens og kattungenes lekenhet; her finner vi klart etterligninger av slåssing og jakt, samtidig som det ikke er noen tvil om at det ikke er virkelig slåssing eller jakt det dreier seg om. Hos apekatter finner vi svært kompliserte mønstre av lek.

Lek kunne knapt ha vært utviklet dersom det ikke hadde en eller annen funksjon i livet, selv om denne funksjonen ikke kan være hensikten med leken, dersom leken skal være virkelig lek (se imidlertid [41]). Ett aspekt er lekens rolle som `fristed' - man kan ta seg den frihet å gjøre ting uten å bekymre seg for konsekvensene. Dette kan være viktig når alvoret faktisk føles som alvorlig. Et annet aspekt som mange har pekt på, og som er forbundet med dette, er den rollen leken spiller som forberedelse til den den virkelige aktiviteten. I pattedyrungenes beskyttede verden kan man oppnå betydelige ferdigheter gjennom lek uten å måtte løpe de risikoer og betale de kostnader som er knyttet til å lære dem `den harde veien'.

Lek spiller også en betydelig rolle i å etablere sosiale relasjoner og sosial intelligens. Gjennom sosial lek lærer man hverandre å kjenne, og man lærer å antisipere hverandres og egne reaksjoner og får oversikt over den sosiale livsverden - Piaget legger stor vekt på den rollen leken spiller i å skape et desentrert jeg. Leken er også et stjerneeksempel på regelstyrt aktivitet eller praksis (regel i Wittgensteins forstand): Man begrenser seg selv i leken - det er lekens regler, og ikke tvingende realiteter, som setter grenser for hva en gjør. Leken tjener til å bli fortrolig med slik aktivitet, og som en introduksjon til de sosiale regler.

Symbolsk atferd atskiller seg fra lek ved at den har sitt formål intakt. Men i stedet for å fullføre aktiviteten, utfører man et `bilde' av den; man lar det ikke bli fullstendig alvor. I etablering av rangordning i en flokk, for eksempel, er det bedre å la det utspille seg en på liksom-kamp. Hos ulver skjer det en kamp som avbrytes med en gang det ene individet viser tegn på å gi seg. Da vil den andre ikke (mis)bruke sin posisjon til å skade den andre (ytterligere). Og generelt er det slik at nokså aggressiv atferd kan foregå uten at sosiale bånd lider under det. En kan skille mellom mimetisk aktivitet, der `bildet' klart ligner på den opprinnelige aktiviteten, og fullstendig symbolsk aktivitet, der `bildet' er erstattet av konvensjonelle symboler. Det kan være en glidende overgang mellom disse to.

Det som skjer her er at den opprinnelige aktiviteten delvis utspilles (med sin opprinnelige mening), men med et noe begrenset formål - noe som båndlegger atferden. I stedet for å utføre den ordinære aktiviteten fullstendig, utspiller man en representasjon av den - en stedfortredende aktivitet. Man symboliserer det man ville ha gjort dersom situasjonen var ekte. Representasjonen kan være mer eller mindre fullstendig, fra en nær tro kopi til blotte indikatorer. Det siste nærmer seg fullstendig symbolsk aktivitet.

Men: Forutsetter ikke dette atskillig mer komplekst intensjonalt system enn det vi kan forutsette hos ikke-menneskelige dyr? En rekonstruksjon av at a leker eller symboliserer aktivitet D overfor b kan være at a utfører D overfor b uten å mene det alvorlig, og er innforstått med at b også forstår at a ikke mener det alvorlig. Dette er tredje ordens intensjonalitet, og essensielt den samme strukturen som er involvert i en seriøs samtale mellom mennesker.

Jeg vet ikke hvor godt denne analysen egentlig treffer, selv om jeg ikke vil gå til store anstrengelser for å avvise den. Ett problem er at man kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt små barn virkelig leker - og er det noen som leker, så er det jo dem... Det springende punkt er hvorvidt det er nødvendig at a vet at b kjenner til at a ikke mener det alvorlig. Når det gjelder fullstendig symbolsk atferd, er det rimeligere at denne gjensidige anerkjennelsen av hverandres anerkjennelse må være involvert, men her nærmer vi oss også kommunikasjon i full skala. Men ellers, er det ikke tilstrekkelig at a utfører aktiviteten som en etterligning, og at situasjonen garanterer at b gjør det samme, slik at a kan være trygg på at b også leker? Eksistensen av ensom lek synes å gjøre en slik antakelse rimelig. I tillegg kommer lekens og den symbolske aktivitetens klare plassering innenfor en kompleks sosial ramme, som tyder på at de identifiseres i stor grad ut fra sin posisjon i forhold til denne rammen. (Nettopp fordi leken er `fristilt' må den ha en plass innenfor en sosial ramme.) Kjennetrekkene ved den sosiale situasjonen tjener altså til å identifisere og garantere lek-situasjonen, mens den fysiske situasjonen kan være identisk med den ordinære aktiviteten. En identifisering utover situasjonen blir først virkelig påkrevet når muligheten for bedrag og utnyttelse er til stede - noe som stemmer godt med min antakelse (som jeg utvikler i neste avsnitt) om at bedrag er utgangspunktet for høyere ordens intensjonalitet.

Det må bemerkes at mange situasjoner som kan se ut som eksempler på symbolsk aktivitet, kan forklares atskillig enklere ved henvisning til fysiologiske mekanismer utviklet ved direkte seleksjon. Dette gjelder særlig spill for hunners gunst, slik som orrleik, men også territorialatferd. Disse aktivitetene har antakelig mer til felles med parringsleker, som vi også finner hos insekter, enn med ekte symbolsk atferd. Vi slipper dermed å måtte postulere komplekse intensjonale systemer i alle disse tilfellene.



next up previous
Next: Bedrag og høyere Up: Lek og bedrag Previous: Lek og bedrag



Jon Ivar Skullerud
Tue May 23 14:15:42 BST 1995